Antologi om unionsoppløsningen – motvekt mot den ensidige feiringen
Oslo/Stockholm: 12 bidragsytere fra Norge og Sverige har bidratt til boken ”Unionen vi gick miste om” / ”Unionen som glapp”. Dette er: Dag Andersen, Hans Fredrik Dahl, Carl August Fleischer, Ole Kristian Grimnes, Johan Lindblad, Kåre Lunden, Terje Skaufjord, Ragnar Stien, Ingemar Unge, Jan Erik Vold, Kåre Willoch, Ragnar Aamodt(red).
Koloritt Forlag, Oslo, understreker at man ønsker å presentere boken som en motvekt til den kolossale markeringen av at det er gått 100 år siden unionen mellom Sverige og Norge ble oppløst. Det brukes millioner av kroner på tusentalls arrangementer med til dels sterke nasjonalistiske undertoner, eller overtoner. Budsjettsprekken for hundreårsfeiringen nærmer seg 50 millioner og styret er sparket. 11 norske utenriksstasjoner er engasjert verden over for å fortelle enhver at nordmenn er verdensborgere.
Kåre Lunden skriver at det offisielle Norge ikke helt vet hva man feirer, og henviser til at den tidligere norske statsminister Kjell Magne Bondevik i sin nyttårstale sa at feiringen gjelder Norge som selvstendig nasjon i 100 år. Lunden fastslår at dette er gal historiefortolkning. Både norske Terje Skaufjord og svenske Johan Lindblad skriver i boken at man bør vurdere å prøve på nytt. Hans Fredrik Dahl foreslår at man skal hedre de 184 som stemte ja til fortsatt union, og som i etterkant opplevde nærmest en lynsjestemning mot seg i Norge. Carl August Fleischer rydder opp i juridiske mistolkninger av unionsoppløsningen og Dag Andersen mener oppløsningen var en ”emosjonell nødvendighet”. Kåre Willoch tar for seg politiske lærdommer av unionen og Ole Kristian Grimnes skriver at unionen hadde sine gode sider, og at dette sjelden kommer frem. Ingemar Unge ser på unionsoppløsningen med svenske øyne og Ragnar Stien tar utgangspunkt i Norges forhold til unioner og kriger. Og Jan Erik Vold skriver om jernbanen mellom de to land.
Bokens redaktør, Ragnar Aamodt, skriver at grensen mellom Sverige og Norge, det faktum at den skandinaviske halvøya er delt i to på langs, er et godt eksempel på dårlig landmåling og mener at Skandinavia ville blitt et demokratisk veksthus med internasjonal betydning. I forordet heter det at ”unionen kan ikke beskrives bare med svart eller hvitt. De forespurte bidragsytere, som vi takker med stor begeistring, har levert artikler med ulike innfallsvinkler og de står naturligvis ikke inne for noe annet enn det de selv har forfattet. Men de skaper liv med sine tanker. Det er litt sus over det hele fordi de tør å tale i mange farger der andre prater svart-hvitt”. Til slutt heter det i forordet: ”I en komplisert og globalisert verden kan det være fornuftig at naboer finner ut hvordan de skal forholde seg til hverandre. Det er nok av kriger som det er. Og den i 1905 ble det ikke noe av”.
